Hvis du ønsker å lese den andre delen av denne serien kan du lese Forstå DHCP-protokollen (Part 2). For mange av de vanlige PC-brukere der ute i dag svært lite oppmerksomhet er betalt til nøyaktig hvordan deres datamaskin går om sin virksomhet. Dette omfatter ikke bare hvordan datamaskinen bygger pakker for å formidle informasjon, men også hvordan det i utgangspunktet får den nødvendige informasjonen til å sette seg selv opp til å kommunisere. Til whit, informasjon, for eksempel IP-adressen, DNS-serverne vil bruke, DNS-servere til å bruke, blant andre viktige detaljer som datamaskinen trenger for å få tilgang til Internett. Vel hva er DHCP eller som det er allment kjent som; Dynamic Host Configuration Protocol. Vel enkelt sagt dette er protokollen som leverer til datamaskinen sin IP-adresse, DNS-servere, gateway IP-adressen (f.eks: IP-adressen til ruteren) og nettverksmaske. For mange av oss som bruker datamaskiner på vårt arbeid denne informasjonen blir ofte gjort av systemadministrator for oss. Vanligvis systemadministrator vil rett og slett ha DHCP aktivert på ruteren, slik som å spare dem tid. Men i enkelte nettverk der sikkerhet er av en viss bekymring, DHCP er deaktivert for en rekke årsaker. Jeg vil berøre noen av dem kort litt senere i denne artikkelen. Vi bør også innse at dette punktet at BOOTP-protokollen har en symbiotisk rolle med DHCP. Vi vil også se dette senere i artikkelen. Hvis nettverket admin har DHCP deaktivert da hun eller han har en mye mer manuell oppgave å utføre, som de må konfigurere hver datamaskin manuelt med den nødvendige informasjonen . Det kan ta en god del tid, som i stor grad hvorfor DHCP er faktisk aktivert på ruteren for å forenkle nettverksadministratoren liv. Med det sagt, er DHCP intet unntak til den nesten de-facto klient /server modell. Denne protokollen følger det akkurat som nesten annen hver protokoll dvs: Internet Explorer (klienten) til IIS Web Server (serveren). Det er vanligvis kjente porter assosiert med slike tjenester som DHCP. I dette tilfellet faller det over to separate porter. Spesielt må du port 67 UDP for DHCP-serveren, og port 68 UDP for verten ie: DHCP verten vil sende sine meldinger fra port 68 til DHCP-serveren på sin port 68, både ved hjelp av et transportprotokollen UDP. Til slutt, når det kommer til protokoller, jeg alltid nevne hvor i OSI referansemodell faller det inn. DHCP som sådan er ansett som et applikasjonslaget protokollen. Det finnes ulike måter som DHCP kan gå om sin virksomhet for å gi viktige konfigurasjonsdetaljer til sine kunder. Det bryter ned i tre måter; Hva brukes vanligvis om det i en reell nettverk manuelt? Generelt er det andre alternativet ovenfor er den som brukes. Dette er gjort for en rekke årsaker. Vanligvis på de fleste bedriftsnettverk sett i dag, er det en liten og overarbeidet IT-ansatte. Å ha muligheten til å aktivere ruteren til å fungere som en DHCP server for å håndtere tildele IP-adresser er en ganske attraktiv. Går til hver og ny datamaskin for manuell konfigurering generelt er for tidkrevende å bli betraktet som et praktisk alternativ. Ideelt om DHCP er ikke aktivert på grunn av sikkerhets konsekvensene av det. Det siste du ønsker er å ha en entreprenør dukke opp på nettverket og plugge inn sin laptop, og dermed få umiddelbar tilgang til et ellers godt beskyttet nettverk. Det samme gjelder for ansattes plugge i sine egne bærbare datamaskiner, og gjøre ting de ikke bør gjøre, for eksempel å snuse trafikk og andre potensielle kaos. Å ha muligheten til å begrense IP-adresser er, eller bør være, et hovedanliggende for systemadministratorene. Det er rett og slett en god praksis å observere som det er praktisk sikkerhet. Du har kanskje lagt merke til så langt at vi bare har snakket om DHCP i form av klienter (dvs.: faktiske arbeidsstasjoner). DHCP seg selv er ikke benyttet for å tilføre den samme informasjonen til rutere, er det strengt beregnet for bruk med de tidligere nevnte klient /arbeidsstasjoner. Dette er et viktig poeng å huske. Med ovennevnte sa selv, er det noen generelle uttalelser om at vi kan komme unna med så det gjelder DHCP seg selv og sin søknad på nettverket? Sikkert er det, og forhåpentligvis husker de vil be hukommelsen til de mer finkornet detaljene i protokollen selv. Det overordnede målet med DHCP er å gi konfigurasjonsdetaljer til DHCP-klienter. Det er også ment å sørge for at alle IP-adresser som brukes er unik, og at du ikke har to av de samme IP-adresser på nettverket. Det ville føre heller åpenbare problemer i nettverket hvis det var tilfelle. Når reboots av klient /arbeidsstasjon oppstår de bør beholde samme konfigurasjon parametere ie: IP-adresse, DNS-server info, nettverksmaske og slikt. Også det bør være i stand til å arbeide med statisk tildelte IP-adresser. Du kan kalle disse design mål av DHCP, som de er funksjonaliteten som tilbys av det. Hver av protokoller og spesielt applikasjonslaget protokoller vanligvis har ulike måter å kommunisere data. DHCP er intet unntak fra denne hovedregelen. Vi skal dekke under ulike meldingstyper som DHCP vil bruke i utførelsen av sine oppgaver. Det er andre meldingstyper for å bli sett, men du kan lese dem separat hvis du ønsker det. Den største tingen å innse her er at det er en rekke DHCP meldingstyper som kan sendes. Hver av disse gir den klient eller server forskjellig funksjonalitet. Det er viktig å merke seg at det å lære om nettverksprotokoller, mens noen ganger tørr, er nøkkelen til en dypere forståelse av hvordan datamaskiner kommuniserer. Hvis du kan ta tak i de grunnleggende av datamaskinen for data kommunikasjon vil du ha vesentlig økt din kunnskap om et viktig område som kreves av dagens IT-profesjonelle. I den siste delen av vår DHCP artikkelserien vil vi gå over og diskutere to faktiske DHCP pakker. Tross alt, er seeing tro som de sier, og det hjelper alltid å ha et praktisk eksempel å hjelpe sement våre erfaringer. Inntil da! Hvis du ønsker å lese den andre delen av denne serien kan du lese Forstå DHCP-protokollen (Part 2).
DHCP og du
DHCP meldingstyper
Denne DHCP meldingstypen brukes av DHCP-klient oppdage DHCP-servere.
Denne DHCP meldingstypen brukes av DHCP-serveren til å svare på en mottatt DHCPDISCOVER melding og tilbyr også konfigurasjons detaljer på den tiden.
Denne meldingen kommer fra en klient og til DHCP-serveren til å formidle tre ulike meldinger. Den første er å be om konfigurasjonsdetaljer fra ett bestemt DHCP-server og spesielt avviser tilbud fra andre potensielle DHCP-servere. For det andre kan benyttes for verifisering av tidligere brukt IP-adressen etter et system har gjennomgått en omstart. Til slutt kan det brukes til å forlenge leieavtalen for en bestemt IP-adresse.