I det siste har jeg vært å bruke mye tid med Windows Vista beta, prøver å lære alt om sine indre arbeidet og om alle de nye funksjonene. En av de flotteste funksjonene introdusert i Windows Vista er en ny node nettverksfunksjonen. Den grunnleggende ideen bak denne funksjonen er at når du er ute og reiser, kan du samarbeide med dem som du er møte med ved å danne en ad-hoc trådløst nettverk, og deretter bruke spesielle samarbeidsverktøy for sikker deling av informasjon over at ad-hoc-nettverk. Teknologien er ikke bare begrenset til trådløse nettverk skjønt. Selv i et bedriftsmiljø der alle maskinene er en del av et domene, vil brukerne kunne lage spesielle arbeidsgrupper som tillater dem å samarbeide med andre medlemmer av sin gruppe. Måten Microsoft har implementert denne nye teknologien er noe å se, og jeg etterhvert håper å kunne skrive en full lengde artikkel om emnet.
I prosessen med å forske på denne nye peer to peer nettverk teknologi, gjorde jeg en ganske skremmende oppdagelse. Den nye Windows peer nettverk teknologi krever IPv6. Jeg har selv prøvd å bruke denne teknologien med IPv6 deaktivert og det fungerer bare ikke. Jeg har også hørt ubekreftede rykter om at IPv6 kan bli et krav for noen andre deler av Windows Vista nettverksarkitektur.
Hva er IPv6?
Før jeg kommer inn på alle nitty sandete detaljer om hvorfor IPv6 er et krav, jeg vil snakke kort om hva IPv6 er til fordel for dem som kanskje ikke har vært utsatt for det før. Som du sikkert vet, er Internett basert på IP-protokollen. Den nåværende implementeringen av IP-protokollen er versjon 4 (noen ganger referert til som IPv4).
IPv4 fungerer bemerkelsesverdig godt, men det har noen store svakheter. For det første ble IPv4 oppfunnet på 1970-tallet. På den tiden, ingen noensinne forventet at protokollen ville være nødvendig å gjøre noen av de tingene som det blir brukt for i dag (for eksempel støtte et globalt nettverk av millioner av datamaskiner og transport av alt fra data, til tale, til video). Det er heller ingen sikkerhet bygget inn i IPv4-protokollen, slik at sikkerhet har blitt ettermonteres gjennom legge på protokoller som IPSec.
Hovedproblemet med IPv4-protokollen er imidlertid at den støtter et begrenset antall IP-adresser. År før internett noensinne ble en mainstream teknologi, verden var allerede tom for IP-adresser. Network Address Translation (NAT) ble oppfunnet for å hjelpe omgå IP-adressen mangel. Dette er en teknologi som bruker datamaskiner på et privat nettverk private adresser til å kommunisere med hverandre inne i nettverket, men dele en offentlig IP-adresse for alle Internett-kommunikasjon. I tilfelle du lurer på, støtter IPv4-protokollen totalt ca 4,3 milliarder IP-adresser. Det høres mye ut, men husk at det er 6,5 milliarder mennesker i verden, og mange av dem har mer enn én enhet (en datamaskin på jobben, en datamaskin hjemme, en Internett-aktivert mobiltelefon, etc.). IPv6 ved sammenligning støtter omtrent 50 octillion IP-adresser.
Hvorfor er IPv6 Nødvendig?
OK, selvsagt, er IPv6 en god idé, men du lurer kanskje på hvorfor enkelte deler av Windows Vista krever det når IPv4 er fortsatt levende og godt. Det er flere grunner til kravet. Noen av årsakene er politiske og andre er teknisk.
Som for politiske grunner, har Microsoft vært pådriver for bedrifter å ta i bruk IPv6 siden Windows 2000. Selvfølgelig har IPv6 ikke tatt av ennå (i hvert fall ikke i USA), selv om den har vært tilgjengelig i mange år. Det er de imidlertid som tror overgangen er lenge over forfallsdato. For eksempel har USA føderale regjeringen mandat at alle føderale etater må gjøre overgangen til IPv6 innen juni 2008. I et forsøk på å gjøre overgangen lettere for regjeringen og for andre, har Microsoft aktivert IPv6 som standard i Windows Vista. Siden folk flest forventer IPv6 å være protokollen for fremtiden, har Microsoft basert i det minste noen av Vistas nye nettverksfunksjoner på denne protokollen.
Jeg nevnte at det er noen tekniske årsaker kjøre kravet for noen av Vistas nettverks komponenter for å bruke IPv6. Den nye peer nettverk komponent er et perfekt eksempel på dette. Som jeg forklarte tidligere, er en av de viktigste grunnene til at Microsoft har laget Vistas peer nettverksfunksjonen til å tillate folk å opprette ad-hoc trådløse nettverk der de kan samarbeide om prosjekter. Dette kan høres enkelt i starten, men det er noen alvorlige utfordringer knyttet til ad-hoc-nettverk.
En av de største utfordringene er navnet oppløsning. Vanligvis når du åpner en ressurs på et bedriftsnettverk eller på Internett, angir du den ressursen ved hjelp av en slags navn. På Internett, er dette navnet ofte en Universal Resource (URL). På et bedriftsnettverk, kan du bruke en tilordnet nettverksstasjon eller et universelt navnekonvensjon. Problemet er at alle metodene som jeg nettopp har beskrevet vanligvis gjøre bruk av DNS for vertsnavn oppløsning. Hvis du lage et ad-hoc-nettverk med fem andre mennesker på en konferanse om, de eneste nettverksressurser som du har til disposisjon er det stadig skjer for å være aktiv på hver persons laptop. Selv om en av personene i gruppen har skjedd å ha DNS tjenester som kjører på en laptop, er de andre maskinene ikke er konfigurert til å bruke den tilgjengelige DNS-serveren automatisk. Med mindre folk som samarbeider skje for å være IT-teknikere, det er en god sjanse for at ingen i gruppen ville vite hvordan de skal utføre de nødvendige konfigurasjons noen måte.
Når Microsoft skapt Vista peer nettverk komponent, en av deres mål var å gjøre det enkelt for alle å overgang mellom bedriftsnettverk og ad-hoc-nettverk. Som sådan, utviklingsteamet jobbet under forutsetning av at andre enn IT-profesjonelle folk ønsker å bruke peer nettverksfunksjonen og at eksterne ressurser som DNS-servere og DHCP-servere ikke ville være tilgjengelig.
Dette er hvor IPv6 kommer inn i bildet. IPv6 støtter funn av tjenester på en måte som gjør at ad-hoc-samarbeid er mulig. For eksempel, la oss anta at en gruppe mennesker ønsker å lage et ad-hoc-nettverk og kommunisere ved hjelp av samarbeid. Som nettverket er dannet, lanserer én person i gruppen et program som er utviklet for å integrere med samarbeid. Så snart samarbeidstjenester starte, sende de en multicast-melding til alle på ad-hoc-nettverk varsle dem om tjenestens tilgjengelighet.
På baksiden skjønt, kan kunder i gruppen også bruke et funn protokoll for å finne tjenester som er gjort tilgjengelige for gruppen. I denne situasjonen, sender en klient en sonde melding i multicast-format over ad-hoc-nettverk. Denne sonden kan indikere en foretrukket mål tjeneste eller en foretrukket omfang. Dersom verten kjører et mål tjeneste som samsvarer med sonde, så den sender en sonde svar direkte til klienten som startet sonden. Hvis kunden trenger å vite navnet på målet tjeneste, kan de også sende en multicast-oppløsning forespørsel over ad-hoc-nettverk.
Som du kan se, den funksjonaliteten som jeg beskrev ovenfor er svært forskjellig fra alt som vanligvis brukes i dag. Microsoft har benyttet seg av mulighetene til IPv6 å skape en slik funksjonalitet.
Hvor vanskelig er IPv6 til oppsett?
Den første gangen at du tar en god, hard titt på å implementere IPv6, vil det sannsynligvis virke som et mareritt scenario. Tross alt er de fleste gjeldende DHCP-servere ikke utformet for å automatisk distribuere IPv6-adresser. Likeledes kan rutere mangle evnen til å videresende IPv6-pakker. Selv om du velger konfigurere IPv6 manuelt, er adresseformatet ingenting som hva du sannsynligvis vant til.
Det er en bit av gode nyheter skjønt. I Vista er IPv6 selv konfigurering (iallfall til en viss grad). Microsoft har utviklet Windows Vista, slik at hvis du ikke selv gir maskinen en IPv6-adresse og maskinen ikke erverve en IPv6-adresse fra en DHCP-server, en unik IPv6-adresse vil bli utledet fra maskinens unike signatur. Dette automatisk avledet IP-adresse er sannsynligvis ikke egnet for alle formål, men det vil være nok for kommunikasjon på tvers av ad-hoc-nettverk.
En siste ting
I avsnittet ovenfor, jeg nevnte potensielle maskinvare inkompatibilitet som en av de potensielle hindringer for IPv6 adopsjon. Det er utenfor rammen av denne artikkelen, men jeg ønsket å i det minste nevne at Microsoft tilbyr en teknologi som kalles Teredo. Teredo hjelper til med overgangen fra IPv4 til IPv6 ved at IPv6-pakker for å være innkapslet i IPv4 UDP-pakker. Dette gjør at IPv6-trafikk til å flyte over NAT-rutere og ting sånn.
Konklusjon
Selv om mange selskaper kan være treg til å adoptere Vista, tror jeg at en eventuell overgang til IPv6 er uunngåelig. Det er potensielt en bratt læringskurve i butikken for alle som bestemmer seg for å utføre en fullstendig overgang fra IPv4 til IPv6. Microsoft har imidlertid utviklet Vista, slik at IPv6 kan sameksistere med IPv4 ubestemt tid. Anmeldelser